En God Tid
[A Good Period of Time]
Sculpture and instrument
In collaboration with Sara Guldmyr
2022
“En God Tid" is a sculpture made by Sara Guldmyr and a concert. Here I play on ceramic teeth that hang on a steel stand that is 123cm wide x 160cm long and 110cm high. These ceramic teeth change the sound as I play on them and some of them eventually break. Ttey are made in ceramics with porcelain, terracotta and stoneware clay. They are also unique in shape, sound and color and the different teeth can represent different time periods in a person’s life. This is a performative improvisation concert full of excitement. The concert lasts about 20 minutes. Seeing the sculpture before and after the concert provides an extra experience. The title and the work come from thoughts about our teeth, that they can be seen as an individual time measurer. You can estimate how long a person has lived by examining their teeth.
“En God Tid" won the Critics award under the 42nd Trøndelag exhibition in 2022.
Sara Guldmyr (b. 1990, Sweden) works with sculpture, installation and video art. She transforms everyday materials from being anonymous to containing emotions. This through unexpected material choices and exploration of scale. For example, enlarging and abstracting the shape of a jaw in the work En god tid, where the teeth are also large, hollow and can make sounds like an instrument. Her works are often about relationships, about intimacy and distance. Both interpersonal relationships and a human relationship to the present. Sara's interest in using time-consuming analogue techniques comes from an ambivalence towards today's digital pace.
Premiered March 2nd 2022 at Galleri Seilduken, Oslo, Norway.
Photo: Susan Jamtøy
Photo: Susan Jamtøy
Photo: Susan Jamtøy
“Årets vinner av Kritikerprisen evner å kombinere utsøkt håndverk med nettopp den kvaliteten jeg alltid er på jakt etter: opplevelsen av at tanke og kropp smelter sammen. Det å møte et verk hvor jeg overraskes og føler at verket omfavner meg. Det må ikke være en behagelig, trøstende omfavnelse, men en opplevelse av å gå inn i noe med hele seg. Årets prisvinner evner nettopp dette. Gjennom forstørrelse, humor og klang får jeg en ny opplevelse av min egen munnhule. Det er som om hele verket handler om det vi fortærer, det vi sier, det vi gjør både med svelg, stemme og konsum. Da jeg så opptak av en tidligere konsert oppdaget jeg at kunstneren også hadde tegnet munnhulen i stål. Ved første blikk og besøk på utstillingen var jeg så oppslukt av de keramiske tennene at jeg ikke la merke til «stålstativets» form. Jeg er datter av en tannlege, og har slik et bedre forhold til tenner og tannleger enn de fleste. Dermed kjenner jeg ikke på frykt i møte med skulpturen – men en veldig fascinasjon.”
– Maria Veie Sandvik